Dag 18 - Las Vegas

Vi hadde en rolig morgen. Spiste frokost på Grand Buffet og gikk til Grand Pool for å bade og sole oss. Det er 5 svømmebassenger å velge mellom her. Et gedigent og flott område. Vi fant oss et par ledige solsenger rundt The River, en lang "elv" som bukter seg rundt på området. I denne "elva" går folk rundt med drinkene sine. Siden temperaturen var rimelig høy, er det forståelig at man oppholder seg i vannet mye av tiden. Morten og Magnus koste seg veldig i bassenget. Jan og Marianne tok seg også noen runder i "elva".

Her har Marianne funnet sin plass i solen.

En liten del av anlegget. Hele greia er ENORMT stort. Gutta ville ikke opp så lett....

På ettermiddagen gikk vi en tur på The Strip  for å se oss litt rundt. Vi gikk blandt annet bort til Bellagio for å se på lysfontene showet.


På kvelden gikk Marianne og Jan for å spille i Casinoet. Marianne prøvde seg på rulette, og gikk faktisk fra Casinoet med et bra overskudd. Jan holdt det gående lenge utover i de små timer, han med et enda større overskudd. Så nå gjelder det å gi seg mens leken er god.

Dag 17 – Mammoth Lakes til Las Vegas

Vi reiste fra Mammoth Lakes ca. kl. 11, og ”Bessie” informerte om at vi skulle være fremme ca. kl. 16 hvis vi kjørte i ett strekk. Det er godt og vel 300 miles (vel 45 mil) å kjøre. Ferden gikk først sydover langs HW 395 til Big Pine, over på vei 168 over Sierra Nevada, gjennom et par pass, høyeste overgang på vel 7000 fot, og på noen temmelig svingete og humpete veier, nesten på linje med norske fjellveier. Deretter kjørte vi inn på HW 95 som vi fulgte til Las Vegas. Landskapet langs veien er for det meste prærie/range med fjell/åser på hver side. Mektig, men kjedelig i lengden, for du ser stort sett det samme mil etter mil, og det er ØDE! 

Så rette veier så langt øyet kan se kan vi vel ikke skilte med i Norge

"Jeg ridde over prærien ...."

Innimellom dukker det opp en og annen ranch midt i ødemarka.  Det er jo inne i dette prærie-/ørkenlandskapet amerikanerne har holdt på med sine atom-prøvesprengninger. Vi hadde et lunsjstopp på et lite sted som heter Beatty. Ordentlig Hillbilly-land.

Magnus utenfor "Eatery", der vi stoppet og spiste

Litt over kl. 17 kom vi frem til Las Vegas og hotellet vårt, MGM Grand, som er verdens nest største hotell, med 5000 rom. Det er rett og slett helt SYKT stort. Hotellet er nesten som en egen innendørs by med alle mulige faciliteter, mange butikker og restauranter, og enarmede banditter og diverse spillebord så langt øyet kan se.

Vi spiste middag på Grand Buffet, et sted som virkelig er farlig for matglade folk. Her er det mye å velge mellom av de deiligste retter, og du kan spise så mye du vil. Vi klarte å besinne oss noenlunde.

Etter middag gikk vi en tur ut på The Strip. Varmt, det var 108 grader Farhenheit (ca. 43 Celsius) da vi kom hit i ettermiddag. Det var et yrende folkeliv ute i gatene. Vi var på utkikk etter et sted med arkade-spill som vi hadde lest om i en brosjyre. Gikk først for langt, og fant det igjen på tilbaketuren rett ved siden av MGM på tilbakeveien… Marianne ga seg tidlig og gikk tilbake til hotellet, mens gutta var tilbake 23.30, i godt humør og fornøyde etter spilling.

Dag 16 - Tioga Pass, Bridgeport og Mammoth Lakes

I dag var det farvel til Tenaya Lodge etter 4 fine dager i sus og dus. Vi kjørte først inn i Yosemite-dalen og hadde et stopp for å se på Bridaveil Falls, et av de mange fossefallene i parken.

Ikke så bra bilde, men et fint fossefall....

Gutta måtte jo prøve seg ute i det iskalde vannet fra fossefallet

Etter dette stoppet kjørte vi over Tioga Pass, som er den nordlige inngangen til parken. Denne veien er stengt vinterstid. Tioga Pass ligger 9945 fot over havet, noe som tilsvarer ca. 3300 moh.

Her kommer vi forbi passet. Tilfeldigvis en helt lik vår bil foran.

I denne høyden ligger det fremdeles rester av snø på spredte områder selv om temperaturen ligger rundt 18 grader. Snø + varme  = krig.

Her bilde av Morten før han fikk inn en fulltreffer på fotografen og krigen begynte . .

Vi hadde fått et tips om noen varme kilder like i nærheten av en liten by som heter Bridgeport. Vi bestemte oss for å prøve å finne disse og ha lunch der selv om det betydde litt ekstra kjøring. Med litt hjelp fra noen innfødte fant vi frem selv om stedet var godt gjemt. Vi måtte kjøre på en liten humpete kjerrevei i 2 miles. Forståelig at mange har 4x4 trucks her.....  Men det var verdt strevet for kildene var varme og fine.

Welcome sign for hot springs just outside Bridgeport.

Jan i kildene med standard solbeskyttelse ; Caps og briller.

Morten synes det var litt for varmt og at dette var en "voksenting".

Etter bading dro vi sørover. Jan hadde lovet Magnus at han skulle få prøve og kjøre bil mens vi er her I USA, så da vi kom til et sted der det var en rett grusvei som gikk et godt stykke innover, fikk Magnus prøve seg bak rattet.

Magnus i konsentrert kjøring. Tror han likte dette :-)

Så bar det videre til Mammoth Lakes hvor vi hadde bestilt hotell i går kveld. Mammoth Lakes er et vintersportsted som er ganske rolig om sommeren. Hotellet vi bor på heter Shilo Inns og er helt ok. Stort rom med frokost og gratis internett.

Dag 15 - En rolig dag og tur til Glacier Point

I dag har vi tatt det med ro. Vi var ganske støle og slitne etter raftingen i går, så det var i grunnen greit ikke å ha for mye program. Vi sov lenge, og etter en frokost på rommet, gikk vi til svømmebassenget. Tenaya Lodge ligger på 5000 fot (ca. 1650 moh.), men det er likevel skog her og varmt og godt.

Lek og herjing i bassenget

Etter å spist en god lunsj på hotellet kjørte vi en tur inn i nasjonalparken og opp til utsiktspunktet Glacier Point, ca. en times kjøretur. Her var det fantasitk utsikt bl.a. over til Half Dome, Yosemite-dalen og flere av fossefallene. Vi fikk også nærkontakt med flere ekorn her. Tydelig at de er vant til folk.

Her er hotellet Tenaya Lodge i Fish Camp (ikke rart at vi er fornøyd?)

Meling Boyz foran Half Dome

Nevada Falls.

Yosemite dalen har en verdens største tettheter av fossefall.

Dag 14 - "The Norwegian Figthers" rafting on Merced river

I dag var det rafting i Merced river som står på planen. Opplegget har vi forhåndsbestilt med en turoperatør som heter Zephyr Rafting som i ettertid viste seg å ha et veldig bra og profft opplegg. Utleggspunktet for båtene var i byen El Portal som er ca halvannen time med bil fra hotellet vårt ( Tenaya Logde). Vi var oppe like før kl 07 og tok oss en skikkelig "power-breakfast" ( bacon, pannekaker og arme riddere er helt sikkert ikke sunt i lengden!)  før vi dro av gårde. Vi fikk kjøre i en båt med bare oss og en guide. Vårt team ble døpt "Norwegian Fighters" og vi fikk en heftig tur nedover Merced river hvor vi måtte forsere av mange tøffe stryk ( klasse 3 og 4). Den heftigste av dem var en som heter "Corner Pocket" hvor vi hadde et kraftig krasj i elveveggen hvor vi holdt på å falle uti. Magnus og Morten tok seg flere dukkerter fra båten og lot seg drive med nedover elva. Marianne var også uti et par ganger, men Jan pingla ut.

Her kan dere se bildene av "The Norwegian Fighters":

Cranberry hole som var første hinder. Sjokk ! for her har vi bare raftet i 5 minutter. 

"The Juicer" var også ganske heftig.

High five hos "Norwegian Fighters".

Magnus og Morten badet masse i de stille partiene.

Du vart skræmt no ! Dette var vel grunnen til at Marianne gruet seg litt.

Her treffer vi veggen i "Corner Pocket". En ganske stor smell.

Dag 13 - Sequoia-trær i Mariposa Grove

Vi hadde en rolig start på dagen i dag. Planen var å reise inn til selve Yosemite og se på de gigantiske Sequoia-trærne i Mariposa Grove. Vi var advart om at det kunne være mye folk og at veien inn til Mariposa kunne være stengt pga full parkeringsplass. Derfor fulgte vi råd om å kjøre til Wawona og parkere bilen der og ta gratis shuttle buss inn til Mariposa. Det var bilkø et godt stykke før vi kom inn i parken.

Det eldste treet i Mariposa er 1800 år gammelt. Disse trærne er virkelig gigantiske. Man følte seg ganske liten og ubetydelig der man gikk blant disse "skapningene" som er de eldste livformene vi har på jorda.

Under et av disse gigant-trærne med tunnel gjennom

Et mule-deer som beitet rett ved stien vi gikk på

Morten med en "liten" kongle

Turen tok vel 2 timer opp og ca. en time ned igjen. Det var varmt, så vi holdt et moderat tempo. Vi hadde oss en lunsjpause i skogen med medbrakt mat. På det tidspunktet var vi helt alene inne i skogen, og vi syntes at vi begynte å høre lyder rundt oss. Kunne det være bjørn...? Det er mellom 500 og 700 svartbjørner i Yosemite, så det er ikke godt å vite. Men vi pakket iallfall sammen og gikk videre før vi fikk svar på hva det kunne være.

På ettermiddagen og kvelden har vi tatt det med ro på hotellet.

Dag 12 - reise fra SF til Yosemite

Da er det tid for å reise fra storbyen og ut i nauren. Vi reiste fra SF i dag tidlig til Yosemite Nasjonalpark. Turen tok ca. 3 1/2 time. Vi fant frem en egen Country-kanal på radioen, som passet bra til omgivelsene vi etter hvert kjørte i.

On the road again...

Det var ganske varmt ute, på det meste var det oppe i 100 grader Fahrenheit, som tilsvarer ca. 38 Celsius. Vi satt heldigvis i bilen på dette stedet. Det er varmebølge over store deler av USA nå, men ikke i Califonia. Heldig for oss...

Bessie (GPSen) tok oss trygt frem. Vi kom frem til Tenaya Lodge ut på ettermiddagen. Her har vi fått oss et stort hotellrom. Etter innsjekking tok vi oss en tur i utendørsbassenget. Flotte omgivelser. Det er mer frodig her enn lengre sør i California, og kan på en måte minne om skogområder i Norge, selv om trærne ser litt annerledes ut og det err mye tørrere.
Vi spiste en god middag på restauranten her og hadde en rolig og avslappende kveld.

Dag 11 – Alcatraz

Våknet opp til sms hjemmefra om bombeangrep mot regjeringskvartalet i Oslo. Skremmende nyheter. Vi har ikke internett på rommet nå, så vi fikk ikke sjekket ut noe mer av dette før vi dro ut på morgenen.

Vi hadde forhåndskjøpt billetter på nettet til Alcatraz-tur kl. 11 i dag. Har hørt om flere som har kommet hit og villet kjøpe billetter på dagen og fått til svar at det var fullt. Derfor tok vi ingen sjanser. Det gikk båter fra Pier 33 og ut til øya. Vi så først en 15 minutters film om Alcatraz` historie og tok deretter en ”audio-tour” i celle-bygningen. Vår referanse til Alcatraz er nok som mange andre sin: ”Flukten fra Alcatraz”.  Det var en spesiell opplevelse å se fengselet og cellene på nært hold. Øya er nå en av nasjonalparkene i USA. Fengselet måtte stenge i 1963 (1 år etter at de 3 vi vet om rømte derfra) fordi det ble for dyrt å drive det. Sikkert bedre å få inntekter fra 1 mill. årlig besøkende…? Om de 3 som rømte i 1962 ble det sagt at man trodde at de hadde druknet, men det var også en teori om at de hadde reist til Sør-Amerika. Alle de 3 hadde studert spansk i fengselet. 

Vi lærte et par nye ting om Alcatraz, bl.a at familiene til de som jobbet der også bodde på øya. Barna tok skolebåten til byen hver dag. De hadde opplevd oppveksten på Alcatraz som svært rolig (det var selvfølgelig svært liten kriminalitet der, da de kriminelle satt vel forvart bak lås og slå rett bak dem...) Vi lærte også at i halvannet år fra 1969 bodde det indianere der ute som prøvde å skape et eget samfunn. De ble kastet ut derfra av myndighetene. 

Slipp meg ut, vær så snill....

Tenk å ha denne utsikten fra luftegården hver dag...

Etter at vi hadde vært på Alcatraz, hadde vi planer om å dra til The Golden Gate Park for å gå i The Exploratorium, som vi hadde blitt anbefalt, men da vi kom til parken (etter å ha kjørt trikk og buss over det meste av SF) viste det seg at dette ikke lå i denne parken... Litt mer research kunne kanskje gjort seg her, men vi fikk oss da en tur...  Vi reiste istedet tilbake til hotellet, og vi voksne fikk endelig mulighet til å sjekke nyhetene litt nærmere. Hadde hatt mange timer til å la tankene og fantasien jobbe med dette nå.

Det var skremmende, triste og helt ufattelige nyheter som møtte oss. Hvem kunne trodd at dette kunne skje i Norge? Det går som en av hovedsakene på CNN her. Vanskelig for oss å forestille oss hvordan stemningen er hjemme nå. Rart å være så langt borte når noe så forferdelig skjer så tett på hjemmet vårt. Våre tanker går til ofrene og deres nærmeste.

På kvelden gikk vi gjennom Chinatown og endte opp på andre siden, på nok en italiensk restaurant. Denne gangen et hakk bedre. Veldig god vin, deilig mat og god service. Morten sa om sin Spagetti Bolognaise: "Den er ikke bare god, den er utrolig god".

Dag 10 - Golden Gate Bridge og Cable Cars

Etter å ha fått i oss en god frokost på Hilton, som hadde en veldig variert frokostbuffet, gikk vi ut i byen for å kjøpe dagspass for buss, trikk og cable cars. De hadde 1, 3 og 7-dagerspass. Vi valgte å kjøpe 3dagers selv om vi bare skal være her i 2 dager, så får vi se om det lønner seg.

Når noen sier "Wanna bike the bridge ? " går det slik .

Vi tok trikken til Pir 39 og leide sykler fra ”Blazing Saddles” for å sykle over Golden Gate. Det var en veldig fin, men til dels folksom, tur over brua. Hele sykkelturen var på ca. 13 km. Vi tok syklene med på ferje fra Sausalito tilbake til SF. Turen tok ca. 4 timer til sammen. Prisen for sykkelleien for disse timene ble den samme som for en hel dags leie, og det var en ganske stiv pris. Det kom på 191 $. So be warned - Blazing Saddles suck you dry ! God gammeldags rip off !!

Her er flere bilder fra brua :

En liten stopp på vei mot brua.

Brua fra Sausalito siden.

Sausalito var en fin liten by som vi måtte rushe gjennom for å slippe å vente til neste båt. Jan fikk tid til å sjekke eiendomsprisene, og en appartment med one bedroom og one bathroom i luxury complex lå på 650.000 $ så det er kanskje en stund til vi ser bunnen i eiendomsmarkedet her likevel....

På kvelden når vi skulle ut og spise tok vi Powel - Hyde Cable Cars til Fishermans Wharf og spiste middag på en Italiensk restaurant. Pizza Margarita og Tiramisu sendte gutta til himmelen, mens vi fikk oss deilig pasta og vin fra Napa valley.

Trikken heter linje 1 og går fra nord til sør.

   

Dag 9 - Hearst Castle, Monterey og Hwy 1 til San Fransisco

Frokostserveringenen på Quality Inn var slett ikke verst ( = inkludert i rommet til under 100 $), men det var noe trangt om plassen i frokostavdelingen.  Etter at vi hadde sjekket ut av hotellet, var Jan og Marianne innom Sunglass Hut på Outlet`en og kjøpte seg hver sine Ray Ban solbriller ;-)

Så var det å kjøre videre nordover. Etter en times kjøring på Highway 1 var vi fremme på Hearst Castle. Dette ”slottet” ble bygget at William Hearst fra 1919 og hadde sin storhetstid fra 1927 til 1937. Det var et av hans feriesteder. Vi hadde forhåndsbestilt billetter til en omvisning i ”The Grand Rooms”. Besøket her var nok mest for oss voksne, men gutta syntes også at det var greit. Hearst Castle var absolutt verdt å se. Veldig flott!

Utenfor Hearst Castle

Ganske strøken badeavdeling , ikke sant ?

 

Etter besøket på Hearst Castle kjørte vi videre opp langs Highway 1. Vi stoppet for å se på elefant-seler som lå og slappet av på stranda, og hadde et par stopp for å se på den utrolig flotte naturen langs kysten. Veien var svingete og til dels humpete, så Magnus ble litt uvel, men det gikk bedre da han fikk sitte foran.

Ville seler langs veien. Kuuult.

Gode venner på Hwy 1

 
Vi hadde et middagsstopp i Monterey. Her endte vi opp på Rappas, den restauranten med best utsikt over Fishermans Wharf i Monterey. Maten matchet dessverre ikke utsikten, men Monterey var en svært hyggelig kystby som var verdt et besøk. Vi fant også ut at folkene i Monterey må ha "Surferblood". Se bare på hvordan de lufter hunden !

Advanced Dog Walking in Monterey .

Etter middagen var det å kjøre videre til San Fransisco. Vi var fremme på Hilton Hotel ca. kl. 22. Her har vi fått oss et rom i 21. etasje med utsikt over byen. Nå ser vi frem til hva morgendagen har å by på her.